Hvilken mikrofon bør du velge til programleder og gjest i en sending?
Det spørsmålet vi får oftest i lydundervisningen: hvilken mikrofon passer til hvem? Her går jeg gjennom valget for programleder og gjest, og hvorfor nivåene avgjør mer enn prisen.
Spørsmålet som kommer i første time
Nesten hver gang jeg åpner lyddelen av kurset, kommer det samme spørsmålet før jeg har rukket å skru på miksebordet: hvilken mikrofon skal jeg bruke? Det er et godt spørsmål, men svaret er sjelden et modellnavn. Svaret er et par følgespørsmål. Hvem skal snakke i den, hvor mye beveger vedkommende seg, og hvor i bildet kan en mikrofon få lov til å være synlig?
I et nyhetsstudio er situasjonen ofte ryddig. Programlederen sitter eller står på samme sted hver sending, og gjestene kommer og går. Det betyr at du kan velge ulikt for de to rollene, og det er akkurat det jeg anbefaler deg å gjøre. En fast løsning for den som alltid er der, og en rask og tilgivende løsning for den som ikke har gjort dette før.
Programlederen: en mikrofon som blir på samme sted
For en programleder som sitter ved nyhetsbordet, er en liten klips-mikrofon på jakkeslaget det vanligste valget, og det er et godt utgangspunkt. Den sitter nær munnen, skygger ikke for ansiktet og gir en jevn avstand uansett hvordan hodet dreier seg. Plasseringen er det som teller: omtrent en håndsbredd under haken, midt på brystet, så stemmen treffer rett inn.
Et alternativ er en bordmikrofon på arm, som er vanlig i prat- og live-programmer. Den gir fyldigere lyd, men stiller krav til den som snakker: avstanden må holdes. I kurset lar vi deltakerne prøve begge på samme stemme og høre forskjellen i opptak. Det lærer mer enn en lang forklaring, og de fleste kommer fram til valget selv i løpet av ti minutter.
- Klips: jevn avstand, usynlig i bildet, følsom for klesstoff
- Bordarm: fyldig stemme, krever disiplin på avstand
- Test alltid med programlederens egen stemme, ikke din
Gjesten: velg det som tåler uro
Gjester er uforutsigbare. De dreier seg mot den de snakker med, tar på jakken og glemmer at de har noe festet på seg. Her er målet ikke den vakreste lyden, men en lyd som holder seg brukbar. En trådløs klips-mikrofon er vanligvis det tryggeste, så lenge du tar deg tid til å feste den riktig før sending og forklarer hva gjesten skal unngå.
Jeg ber deltakerne alltid om å gå gjennom tre ting med gjesten: hvor mikrofonen sitter, at den ikke skal berøres, og at gjesten skal snakke i vanlig stemme. Det siste overrasker mange. Nervøse gjester snakker enten for lavt eller for høyt, og begge deler kan du rette opp ved bordet hvis du vet hva du hører etter. Be dem gjerne telle til ti eller fortelle hva de spiste til frokost.
Nivåer: der det egentlig går galt
Mange tror at en dårlig lyd skyldes dårlig mikrofon. Oftere skyldes den dårlig nivåinnstilling. Settes forsterkningen for lavt, må du skru opp senere, og da følger støy med. Settes den for høyt, klipper signalet, og forvrengt lyd lar seg ikke reparere i etterkant, og slett ikke i en direktesending hvor det ikke finnes noen etterkant.
Jeg lærer bort en enkel regel: la en normal stemme ligge godt under toppen på måleren, og la bare de høyeste øyeblikkene nærme seg den. Be så personen le eller heve stemmen litt, og se at du fortsatt har luft. Gjør dette med hver mikrofon, hver gang, også når det haster. Det tar under et minutt og sparer deg for den typen feil som publikum hører, men aldri glemmer.
- Still inn forsterkningen mens personen snakker normalt
- Test et latterutbrudd eller en hevet stemme
- La det være luft mellom stemmen og toppen på måleren
Når to stemmer deler samme rom
I et studio med flere mikrofoner åpne samtidig oppstår et problem som nybegynnere sjelden tenker på: stemmen til programlederen lekker inn i gjestens mikrofon, og omvendt. Resultatet er en svak, hul klang som forsterker seg jo flere som snakker. Løsningen er sjelden mer utstyr. Den er oftest nærhet og disiplin: mikrofonen nær munnen, nivået ikke høyere enn nødvendig, og ubrukte kanaler skrudd ned.
Ved miksebordet betyr det at du jobber aktivt under sendingen. Du hever den som snakker og senker den som ikke gjør det. Det kan virke fikkig i begynnelsen, men etter noen øvelser i kontrollrommet blir det en rolig rutine. Kristians lille tommelfingerregel fra kurset: hvis du ikke vet hvorfor en kanal står åpen, skru den ned.
Slik øver du før du står i et reelt studio
Du trenger ikke et fullt studio for å bygge hørselen. Ta opp samme setning med klips og med bordmikrofon, med ulik avstand, og lytt med hodetelefoner. Skriv ned hva du hører: romklang, pustelyder, s-lyder som kuttes. Gjør det samme i et rom med harde vegger og i et rom med gardiner. Du vil raskt høre hvor mye rommet betyr.
På kurset gjør vi dette i grupper, slik at alle får prøvd både rollen som programleder og som tekniker. Det er en av de beste måtene å forstå problemet fra begge sider. Den som har sittet foran en mikrofon og kjent på ubehaget, er også den som senere tar seg tid til å feste en mikrofon pent på en nervøs gjest.
Svaret på spørsmålet er altså ikke en bestemt mikrofon, men et valg per rolle: en fast og nær løsning til programlederen, en tilgivende og trådløs til gjesten, og nivåer som du kontrollerer selv. Ta deg tid til testen før hver sending, hold ubrukte kanaler nede, og lær å lytte kritisk. Resten kommer med øvelse ved miksebordet, og det er nettopp dit kurset tar deg.
Kristian Aasen
Instruktør, lyd og teknikkKristian er lydtekniker og underviser i mikrofonteknikk, miksing og signalflyt i kontrollrommet.