Slik bygger vi lyset i studio, steg for steg bak kulissene
Kristian Aasen følger Marit Lindgrens lysoppsett fra tomt gulv til ferdig nyhetsbord: hva som rigges først, hva som justeres til slutt, og hvorfor ting tar lengre tid enn man tror.
Lyset begynner før lampene er på
Når kursdeltakerne kommer inn i studioet om morgenen, står stativene ennå sammenfoldet langs veggen. Marit Lindgren starter aldri med lampene. Hun starter med å spørre hva sendingen skal være: et nyhetsbord med to programledere, en stående reporter ved en skjerm, eller en liten scene med gjest. Svaret avgjør hvor mange lyskilder vi trenger og hvor de kan stå uten å havne i bildet.
Deretter går vi rundt i rommet og ser på det som ikke er lys: takhøyde, vegger, vinduer og gulv. En lys vegg sprer lys tilbake, et mørkt gulv sluker det. Et vindu mot sør kan ødelegge fargebalansen midt i en ettermiddagssending. Jeg sitter ofte i kontrollrommet og ser på mens Marit gjør denne runden, og det slår meg hver gang hvor mye av jobben som er gjort før en eneste bryter er slått på.
- Avklar hva sendingen skal vise og hvem som står hvor
- Sjekk takhøyde, vegger, gulv og vinduer
- Planlegg strømuttak og kabelveier før stativene reises
Tre-punkts lys på nyhetsbordet
Grunnoppsettet på nyhetsbordet er tre-punkts lys: et hovedlys, et fyllys og et baklys. Hovedlyset står litt til siden og over øyehøyde, slik at ansiktet får form uten harde skygger. Fyllyset står på motsatt side og er svakere, bare nok til å åpne skyggene under haken og rundt øynene. Baklyset løsner personen fra bakgrunnen og gir en tynn kant på skulder og hår.
Deltakerne rigger dette selv, og det første forsøket ser nesten alltid likt ut: hovedlyset står for lavt og for nær kameraet, og ansiktet blir flatt. Marit lar dem se bildet på monitoren, flytter én lampe en halv meter og ber dem se på forskjellen. Den lærdommen sitter bedre enn en forklaring på tavlen. Vi rigger alltid én kilde om gangen og ser på monitoren mellom hver.
- Hovedlys: litt til siden og over øyehøyde
- Fyllys: svakere, fra motsatt side
- Baklys: skiller personen fra bakgrunnen
Fargetemperatur: lampene må snakke samme språk
Når oppsettet står, kommer det som tar mest tid: fargetemperaturen. Alle lyskilder i bildet må ha omtrent samme temperatur, ellers får ansiktet et blått skjær fra den ene siden og et gult fra den andre. Vi måler med et enkelt fargetermometer, og deretter stiller vi kameraet med hvitbalanse mot et grått kort holdt foran programlederen.
Det vanligste problemet er blandet lys. En gammel lysrørarmatur i taket, dagslys fra et vindu og en LED-panel på stativ gir tre ulike farger i samme bilde. Løsningen er sjelden spennende: slå av det vi ikke trenger, tett vinduet med mørkt stoff, og velg lamper av samme type. Jeg har sett deltakere bruke en time på å jage et skjær som forsvant da de slo av én lampe i taket.
Nyhetsbord og scene krever ulike grep
Nyhetsbordet er et lite, kontrollert område der programlederne sitter stille. Scenen er motsatt: folk beveger seg, og lyset må dekke en større flate uten at noen går i skygge eller blendes. På scenen bruker vi bredere lyskilder og lar flere lamper dele jobben, slik at ingen enkeltlampe må stå skarpt rettet mot ett punkt.
Vi øver også på å skille bakgrunnen fra personene. En bakgrunn som er like lys som ansiktet flater ut bildet, mens en som er litt mørkere gir dybde. På kurset lar vi derfor deltakerne dempe bakgrunnslyset gradvis mens de ser på monitoren, til de selv finner punktet der personen står tydelig frem uten at rommet blir svart. Det punktet er forskjellig fra studio til studio.
- Nyhetsbord: små, myke og kontrollerte kilder
- Scene: bredere dekning og flere lamper som deler jobben
- Bakgrunn: litt mørkere enn ansiktene gir dybde
Det vi gjør i kontrollrommet før sending
Selv med ferdig rigget lys er ikke jobben over. Før sending sitter en av oss i kontrollrommet med to kamerabilder og ser på dem side om side. Hvis kamera 1 viser en litt varmere hud enn kamera 2, korrigerer vi hvitbalansen og lyset sammen, ikke bare ett av dem. Vi ber også programlederne ta plass i full kledning, for en mørk jakke eller en blank skjorte endrer hvordan lyset treffer.
Vi tester til slutt med bevegelse: programlederen lener seg frem, snur seg mot gjesten, reiser seg. Kaster kroppen skygge over bordet? Blender en lampe når hodet vippes? Disse små rundene tar ti minutter og sparer oss for å måtte stoppe midt i en sending. Det er slikt deltakerne ofte ikke tenker på før de har sett det skje.
- Sammenlign kamerabildene side om side
- Test med full kledning og vanlig bevegelse
- Se etter skygger og refleksjoner før sending
Hva som tar tid, og hva som kommer med øvelse
Det første lysoppsettet en nybegynner rigger, tar gjerne to–tre timer. Etter noen runder er det halvparten. Tiden går ikke til å dra i stativer, men til å se: å legge merke til hvor en skygge faller, hvordan en hudtone endrer seg, hvilken lampe som stjeler oppmerksomheten. Det er øyet som trenes, og det gjør vi ved å la deltakerne rigge på nytt flere ganger, med ulike programledere og ulik bakgrunn.
Jeg sier ofte til deltakerne at det ikke finnes ett riktig lysoppsett, bare et som passer sendingen og rommet. Det er trøstende for de som er nye, og krevende for de som vil ha en fasit. Vi gir dem heller et fast mønster å gå etter, rigg, se, juster, test, og lar erfaringen fylle ut resten. Etter noen uker i studioet begynner mange å se lys overalt, også utenfor jobben.
Lysdesign i studio er mer håndverk enn teori. Vi rigger én lampe om gangen, ser på monitoren, justerer og tester med bevegelse, og vi gjentar det til øyet sitter. Har du aldri holdt et stativ før, er det fullt mulig å følge med fra første dag. Det som trengs er tålmodighet og lyst til å se nøye etter hvordan lyset faktisk treffer ansiktet.
Kristian Aasen
Instruktør, lyd og teknikkKristian er lydtekniker og underviser i mikrofonteknikk, miksing og signalflyt i kontrollrommet.