Hva lysdesign for studio koster, og hva som styrer prisen
Kristian Aasen går gjennom hva som driver kostnadene når et nyhetsbord og en scene skal lyssettes: armaturer, rigg, strøm, tid og hvor mye du faktisk trenger som nybegynner.
Prisen starter med spørsmålet om hva lyset skal gjøre
Når noen spør meg hva lysdesign for studio koster, svarer jeg først med et spørsmål tilbake: hva skal lyset brukes til? Et lite nyhetsbord med én programleder krever helt andre ressurser enn en scene der flere personer beveger seg mellom ulike soner. Det er forskjellen mellom et enkelt tre-punkts oppsett og et lysplott med mange armaturer.
I kurset vårt jobber vi med begge deler. Du lærer å bygge nøkkellys, fyllys og motlys for et nyhetsbord, og du lærer å balansere fargetemperaturen slik at hudtoner ser naturlige ut i kameraet. Poenget er at kunnskapen kommer før utstyret. Den som forstår hvorfor lyset står der det står, bruker langt færre penger på feilkjøp.
Det er også her mange overbetaler. De kjøper kraftige armaturer fordi de ser profesjonelle ut, uten å ha en plan for hva de skal løse. Resultatet blir ofte for mye lys i feil retning og et rom som blir varmt og vanskelig å styre.
Armaturer: der de fleste pengene havner
Selve lysarmaturene er den største enkeltposten i et studio. Prisen avhenger av type lyskilde, effekt, om fargetemperaturen kan justeres og hvor god fargegjengivelsen er. Armaturer med stillbar fargetemperatur koster mer enn faste, men gir deg frihet når du blander lys fra vinduer, scene og bakgrunn.
Myke lyskilder med softbox gir pent ansiktslys og er ofte førstevalget til nyhetsbord. Spotter med linse brukes til motlys, bakgrunn og effekter. For et enkelt oppsett holder det med noen få armaturer, og du kan bygge ut etter hvert som du ser hva sendingene dine faktisk trenger.
Jeg anbefaler elevene å leie eller låne før de kjøper. I våre øvelser bruker du studioets eget utstyr, slik at du kan prøve forskjellige typer og merke forskjellen selv. Da vet du hva som er verdt pengene den dagen du skal investere.
- Stillbar fargetemperatur koster mer, men sparer deg for filter og kompromisser
- Fargegjengivelse betyr mer for bildet enn rå lyseffekt
- Leie først, kjøp når du vet hva du mangler
Rigg, stativer og strøm kommer på toppen
Armaturene alene gjør ikke et lysoppsett. Du trenger stativer, takskinner eller en rigg, klemmer, sikkerhetsvaiere, kabler og et strømopplegg som tåler belastningen. Disse delene glemmes ofte i budsjettet, men de kan utgjøre en betydelig andel av totalen, særlig hvis du skal henge lys i taket.
Strøm er et kapittel for seg. Mange lamper på samme kurs kan overbelaste en vanlig stikkontakt, og da må noen planlegge fordeling og sikringer. Moderne lysdioder trekker langt mindre enn eldre glødelamper, og det gir lavere strømregning og mindre varme i rommet.
Et fast takoppheng koster mer i starten, men sparer tid ved hver sending. Mobile stativer er billigere og fleksible, men tar plass og må bygges opp hver gang. Valget handler om hvor ofte studioet brukes og hvor mye som skal flyttes.
Tiden du bruker er også en kostnad
Det som sjelden står på en prisliste, er tiden. Å sette lys til et nyhetsbord tar tid første gang, og enda lenger hvis du ikke har gjort det før. Du må plassere kildene, måle fargetemperatur, justere høyde og vinkel og sjekke bildet på monitor fra kameraets ståsted.
I undervisningen bruker vi god tid på nettopp dette. Marit Lindgren, som underviser i lys og scenografi, lar elevene gjenta oppsettet flere ganger til det sitter. Etter noen runder går det raskt, og det er der du tjener inn kurset: færre feil under sending og mindre justering i siste liten.
Husk også at lys må vedlikeholdes. Pærer og lysdioder eldes, diffusjonsmateriale blir skittent, og kabler slites. Sett av litt tid og penger til dette årlig, så slipper du overraskelser midt i en sending.
- Første oppsett tar lang tid, gjentakelse gjør det raskt
- Sjekk alltid bildet på monitor, ikke bare med øyet
- Avsett tid til rengjøring og kontroll av kabler
Hva et nybegynneroppsett realistisk krever
For et enkelt nyhetsbord med én person i bildet kommer du langt med et nøkkellys, et fyllys og et motlys, pluss litt bakgrunnslys. Det er et lite antall armaturer, noen stativer og et trygt strømopplegg. Det betyr at inngangsbilletten er lavere enn mange tror, så lenge du ikke prøver å gjøre alt på en gang.
Det som øker prisen raskt, er ambisjoner: flere soner, bevegelige lys, fargede effekter og styring fra et lysbord. Slike ting gir mye når du skal lyssette en scene eller et live-show, men de er ikke nødvendige for å lage gode nyheter. Vurder dem som neste trinn.
Legg også merke til rommet. Et rom med høyt tak, mørke vegger og få vinduer er enklere å kontrollere enn et lyst rom med dagslys som skifter. Rommet kan spare deg for mye utstyr, eller kreve mer for å bli kontrollert.
Slik tenker jeg når budsjettet er stramt
Min tommelfingerregel er å bruke penger der kameraet ser dem. Ansiktslyset på programlederen betyr mest, så start der med gode myke kilder. Bakgrunnen kan løses enklere i første omgang. Dyre effekter bør vente til grunnoppsettet fungerer stabilt.
Vær kritisk til billigutstyr med dårlig fargegjengivelse. Det kan se greit ut for øyet, men gi grønnstikk eller ujevne hudtoner i bildet, og da blir du likevel nødt til å kjøpe nytt. Det er ofte dyrere å kjøpe to ganger enn én gang riktig.
Til slutt: be om å få se oppsettet i praksis før du bestemmer deg. Det du lærer ved å stå i et ekte studio, er verdt mer enn et regneark.
- Bruk pengene på ansiktslyset først
- Unngå billigutstyr med dårlig fargegjengivelse
- Prøv oppsettet i praksis før du kjøper
Prisen på lysdesign for studio styres av hva lyset skal løse, hvor mange armaturer og hvilken rigg du trenger, og hvor mye tid du bruker på å få det riktig. Start enkelt, lær hvorfor lyset står der det står, og bygg ut når sendingene krever det. Da bruker du pengene der kameraet faktisk ser dem.
Kristian Aasen
Instruktør, lyd og teknikkKristian er lydtekniker og underviser i mikrofonteknikk, miksing og signalflyt i kontrollrommet.