scriblx

Studioproduksjon for nyheter og live

Fast studio eller leid utstyr på scenen: to veier til flerkameraoppsett
Blogg Live-show

Fast studio eller leid utstyr på scenen: to veier til flerkameraoppsett

Marit Lindgren sammenligner to måter å tilpasse studioteknikk til konsert og festival, og forklarer hvilken hun anbefaler når du skal lære deg live-show med flere kameraer.

Marit Lindgren 6 min lesetid

To måter å flytte studioet ut på scenen

Når kursdeltakere har lært å rigge et nyhetsstudio, kommer spørsmålet nesten alltid: hvordan gjør jeg dette på en konsert? Det finnes i hovedsak to veier. Den første er å bygge et fast, ferdig oppsett som reiser med deg fra arrangement til arrangement, med egne kameraer, egen bildemikser og egne kabelrekker. Den andre er å tilpasse seg stedet og bruke det som allerede finnes i salen eller på festivalområdet, og supplere med det du mangler.

Jeg underviser i lys og scenografi, så jeg ser dette fra lyssiden først. Et fast oppsett gir forutsigbare bilder, fordi du kjenner utstyret og vet hvordan det oppfører seg. Et tilpasset oppsett gir deg derimot friheten til å møte lokalet der det er, men krever at du leser rommet raskt. Begge veiene brukes i praksis, og begge lærer du på kurset. Her går jeg gjennom hva som skiller dem, og hva jeg anbefaler.

Poenget er ikke at den ene er riktig og den andre feil. Poenget er å vite hvilken som passer til arrangementet du står foran.

Alternativ én: det faste, medbrakte oppsettet

Med et medbrakt oppsett kontrollerer du nesten alt selv. Du vet hvilke kameraer som henger på hvilke stativer, hvordan signalet går til kontrollrommet, og hvor lang tid det tar å rigge. For deg som er ny i live-produksjon er det en trygghet. Du øver på det samme oppsettet gang på gang, og feilene dine blir lett å spore, fordi bare noen få ting endrer seg mellom hver gang.

Ulempen er at utstyret må fraktes, rigges og pakkes ned hver gang, og at det tar plass. På en liten scene kan et stort oppsett stå i veien for publikum og artister. Lyset du tar med må dessuten passe til det som allerede henger i taket, ellers kjemper to lyssettinger mot hverandre. Jeg har sett kameraene gi fine bilder i prøven og blåst ut hudtoner når scenelyset ble skrudd opp.

Det faste oppsettet egner seg best når du har tid til å rigge, kontroll over rommet og ønsker jevn bildekvalitet.

  • Forutsigbart utstyr og samme signalvei hver gang
  • Krever transport, rigge- og nedpakkingstid
  • Må avstemmes mot scenelyset i lokalet

Alternativ to: tilpasning til stedet

Det andre alternativet er å lese stedet først og bygge rundt det. Du går en runde og ser hvor lyset faller, hvor kablene kan trekkes uten å bli tråkket på, og hvor kameraene faktisk får fri sikt til scenen. Deretter plasserer du få, godt valgte kameraer i stedet for mange. Dette er mer krevende i hodet, men lettere i bilen.

Fordelen er at du bruker scenelyset som en del av bildet i stedet for å konkurrere med det. Fargetemperaturen i salen blir utgangspunktet, og du balanserer kameraene etter den. Det gir ofte et mer naturlig resultat, fordi publikum ser det samme som kameraet ser. Du sparer også tid på rigging når rommet allerede har faste punkter å bruke.

Svakheten er at du er avhengig av hva stedet byr på. Er taket lavt, strømuttakene få eller sikten dårlig, må du improvisere, og det krever erfaring med å ta raske valg.

  • Bruker eksisterende lys og faste punkter
  • Lettere å frakte, mer å vurdere på stedet
  • Krever raske valg når rommet setter grenser

Hva jeg ser i lyset, og hva det betyr for valget

Lys er der de to veiene skiller seg tydeligst. På scenen skifter lyset hele tiden, med farger, røyk og bevegelige lamper som kameraene må leve med. Et fast oppsett med egne lamper hjelper lite når scenelyset er sterkere enn alt du kan ta med. Da er det bedre å lære seg å lese hva scenen gir deg og justere kameraene ut fra det.

Samtidig trenger du noe stabilt å falle tilbake på. En liten, jevn fyllbelysning ved kamerapunktene, der du faktisk har kontroll, kan redde bildene når scenelyset går i mørke øyeblikk. Den kombinasjonen, lese stedet og ha et fast minimum, er det jeg selv tar med meg inn i hvert arrangement.

På kurset øver vi på begge deler i studioet først, slik at du kjenner forskjellen i bildet før du står i en reell sal.

Samspill, kameraer og lyd på tvers av scenen

Flere kameraer betyr mer å koordinere. Bildemikseren trenger tydelige beskjeder, og kameraførerne må vite hvem som har hvilken vinkel. I et fast oppsett er denne rollefordelingen innøvd. I et tilpasset oppsett må den avtales på stedet, ofte på få minutter før åpning. Derfor lærer vi å bruke korte, faste uttrykk i øreklokken, slik at ingen lurer på hva som menes midt i en sang.

Lyd følger samme logikk. Scenens egen miks skal sjelden røres av deg, men signalet til opptaket eller sendingen må du ta hånd om. Å vite hvor du kan hente lyd fra miksebordet i salen, og hva som gjør at den låter annerledes i sendingen enn i rommet, er en egen øvelse.

Jo flere kameraer du har, desto viktigere blir det å begrense antall oppgaver per person og la hver rolle være enkel å forstå.

  • Korte, faste kommandoer i øreklokken
  • Klar rollefordeling før åpning
  • Egen sjekk av lydsignalet til sending

Min anbefaling til deg som skal lære

Mitt råd er å starte med det tilpassede alternativet, men med et lite fast minimum. Lær deg først å se rommet: hvor lyset kommer fra, hvor kablene kan gå, hvor kameraene faktisk gir et godt bilde. Da får du en grunnforståelse som fungerer uansett sted. Legg deretter til et par egne elementer du alltid har med deg, som en liten lyskilde og et kjent kameraoppsett.

Grunnen er enkel. Et stort medbrakt oppsett lærer deg å betjene utstyr. Tilpasning lærer deg å ta beslutninger, og det er det som skiller en trygg produksjon fra en usikker. Har du først lært å ta beslutninger, er det lett å bygge ut til et større fast oppsett senere.

For det store flertallet av arrangementer, fra små konserter til festivalscener, gir denne blandingen best resultat med minst slit.

Begge veiene har sin plass, men for deg som er i gang med å lære, anbefaler jeg tilpasning til stedet kombinert med et lite fast minimum av eget utstyr. Du lærer å lese lys, rom og samspill, og du blir ikke avhengig av en tung rigg. Kommer du til kurset, øver vi på nettopp denne kombinasjonen i studioet før du møter en reell scene.

Om forfatteren

Marit Lindgren

Instruktør, lys og scenografi

Marit har lang erfaring som lysdesigner for studio og scene, og underviser i lysoppsett og fargebalanse.