Fem feil i studiolyset og hvordan du unngår dem
Henrik Solberg går gjennom de vanligste feilene når nybegynnere lyssetter et nyhetsbord, fra blandet fargetemperatur til flatt tre-punkts lys, og viser hva du gjør i stedet.
Blandet fargetemperatur mellom lampene
Den feilen jeg ser oftest i kurset, er at lampene på settet ikke har samme fargetemperatur. En lampe står på varmt tungstenlys, en annen på kaldt dagslys, og kameraet får umulig jobben med å lage én hudtone av dem. Resultatet er et ansikt som er gulaktig på den ene siden og blåaktig på den andre.
Løsningen er kjedelig, men den virker. Bestem deg for én temperatur før du rigger noe, og sjekk hver eneste armatur mot den. Stå ved nyhetsbordet med et hvitt ark og se hvordan kameraet tolker det. Hvis arket skifter farge når du flytter det fra venstre til høyre, har du en lampe som ikke hører hjemme i oppsettet.
Husk også at vindu og taklys i rommet teller med. Et studio med vindu mot sør endrer seg gjennom dagen, og midt på høsten skifter lyset raskt. Dekk til vinduer, eller rigg slik at studiolyset er klart sterkere enn alt som kommer utenfra.
- Velg én fargetemperatur for hele settet
- Test med et hvitt ark ved nyhetsbordet
- Dekk til vinduer eller overstyr dem med studiolys
Tre-punkts lys som blir flatt
Tre-punkts lys består av nøkkellys, fyllys og motlys, og alle tre kan gjøres feil. Vanligste feil er å sette nøkkel og fyll like sterkt og like nær kameraaksen. Da forsvinner alle skygger, og ansiktet ser ut som en plakat. Programlederen mister dybde, og bildet virker billig selv om utstyret er bra.
Sett nøkkellyset 30 til 45 grader til siden og litt over øyehøyde. Fyllyset kommer fra motsatt side og skal være tydelig svakere, slik at skyggen mykes opp uten å forsvinne. Motlyset står bak og over, og skiller skuldre og hår fra bakgrunnen. Juster ett lys av gangen og se på monitoren mens du gjør det.
Mange hopper over motlyset fordi det virker unødvendig. Prøv å slå det av og på mens kameraet går, så ser du forskjellen med en gang.
- Nøkkellys til siden, fyllys svakere fra motsatt side
- Motlys bak og over for å skille personen fra bakgrunnen
Lys som lager skygger på nyhetsbordet
Et nyhetsbord har blanke flater, papirer og ofte en skjerm. Lys som treffer bordplaten i feil vinkel gir refleksjer rett inn i kameralinsen, og en programleder som ser ned på manuset får hard skygge fra pannen over øynene. Begge deler er enkle å se på monitoren, men lette å overse når du står midt i settet.
Løft nøkkellyset noe og myk det opp med softbox eller diffusjon, så skyggene fra pannen blir mindre. Vink litt på lampene til refleksene fra bordplaten flytter seg ut av bildet. Matt bordflate eller en tynn duk gjør jobben enda enklere.
Be også programlederen sette seg ned og lese mens du justerer. Lyset du bygger med en stand-in som står rett opp, stemmer sjelden når personen sitter og bøyer hodet.
Å glemme bakgrunnen og scenen bak
Mange bruker all tid på personen ved bordet og lar bakgrunnen ligge i halvmørke. Da blir bildet tungt, og personen ser ut som han sitter foran et svart hull. En nyhetssending trenger litt lys bak, både for å vise at det er et rom og for å gi bildet dybde.
Lys bakveggen separat, med egne lamper som ikke spiller inn på ansiktet. Hold den litt mørkere enn forgrunnen, slik at blikket går til programlederen. Hvis settet har en logo eller en skjerm, sørg for at lyset ikke bleker den ut eller lager hotspots.
Pass på at bakgrunnslyset ikke blør inn mot nyhetsbordet. Bruk flagg eller sorte tepper til å avgrense lyskjeglene der de ikke skal være.
- Lys bakgrunnen separat og holdt litt mørkere
- Bruk flagg til å stoppe lys som lekker mot bordet
Å justere uten å sjekke på kameraet
Øyet tilpasser seg raskt, og et rom som ser jevnt opplyst ut for deg, kan se helt annerledes ut gjennom linsen. Mange stoler på det de ser i rommet og oppdager først i kontrollrommet at ansiktene er overeksponerte eller at skygger faller feil. Da er det ofte for sent, og tiden går til å rigge om.
Ha alltid en monitor i nærheten av settet, og se på kameraets bilde mens du justerer. Bruk eksponeringsverktøy som zebra eller bølgeformmonitor hvis de finnes, for de viser hva som er for lyst uten at du må gjette. Gjør små endringer og bekreft hver gang.
Be en kollega ved kameraet melde fra mens du flytter lamper. Det går fortere enn å løpe mellom sett og kontrollrom, og dere lærer å snakke samme språk om lys.
Ingen tid til test før sending
Den siste feilen handler om tid. Lyset rigges ferdig minutter før sending, og ingen tester det med levende mennesker i settet. Da oppdager du først under sendingen at gjesten har lys skjorte som blender, eller at en lampe varmer så mye at programlederen svetter.
Sett av en fast lysprøve i kjøreplanen, med de personene som faktisk skal være i bildet. La dem sitte i fem minutter og se hvordan huden, klærne og bordet ser ut. Skriv ned innstillingene, så du kan gjenskape oppsettet neste gang.
Ha også en plan for gjester som kommer sent. Et nøytralt standardoppsett som fungerer for de fleste hudtoner og klær, gir deg ro til å finjustere i stedet for å redde bildet.
- Sett av fast tid til lysprøve med ekte personer
- Noter innstillingene og lag et nøytralt standardoppsett
Lysdesign handler mindre om dyrt utstyr og mer om rekkefølge og kontroll: velg fargetemperatur først, bygg tre-punkts lys med forskjell i styrke, lys bordet og bakgrunnen hver for seg, og sjekk alt på monitoren med ekte mennesker i bildet. Gjør du de små tingene riktig, ser en enkel sending ut som den er laget med omtanke.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, kamera og regiHenrik har jobbet med live-sendinger i over femten år og leder kursets praktiske øvelser i kamera og regi.