scriblx

Studioproduksjon for nyheter og live

Da Ingrid fikk rigget sitt første nyhetsstudio fra bunnen av
Blogg Kundehistorie

Da Ingrid fikk rigget sitt første nyhetsstudio fra bunnen av

En kursdeltaker som aldri hadde dratt en kabel i et kontrollrom, endte opp med å rigge et helt studio på egen hånd. Slik gikk det til, steg for steg.

Henrik Solberg 4 min lesetid

Møtet med et tomt rom

Ingrid kom til kurset en mørk høstkveld med en liten lokal nettavis i ryggen og en idé om å lage egne direktesendte nyhetsprogram. Hun hadde skrevet tekst i mange år, men aldri stått foran et kamera eller et miksebord. Da vi åpnet døren til studioet, så hun et rom med bare stativer langs veggen, en bunke kabler og noen svarte kasser. Hun sa ærlig at hun ikke visste hvor hun skulle begynne.

Det er et vanlig utgangspunkt, og jeg liker det. Den som ikke har noen vaner å legge av seg, lærer rekkefølgen riktig fra start. Vi satte oss ned før vi rørte noe utstyr og tegnet rommet på et ark: hvor nyhetsbordet skulle stå, hvor kameraene skulle ha frie linjer, og hvor kontrollrommet fikk sin plass. Først da tok vi frem det første stativet.

Kabler først, ikke kameraer

Mange nybegynnere vil rett til kameraet, fordi det er det som ser ut som fjernsyn. Jeg ba Ingrid vente. I et studio er det kablene som avgjør om sendingen holder seg stabil, og de må legges med tanke på hvor folk skal gå. Vi startet med å trekke signalkabler fra kamerapunktene til kontrollrommet og la dem langs veggen, aldri på tvers av gulvet der en programleder eller en kameramann kan snuble.

Hun lærte å merke hver kabel i begge ender med tape og en kort tekst, slik at ingen måtte gjette under press. Det virket pedantisk de første minuttene. Etter en time hadde hun fått flere kabler på plass enn hun trodde var mulig, og hun kunne lese oppsettet like lett som en tegning. Presisjon i dette leddet sparer hele sendingen for feil senere.

  • Merk begge ender av hver kabel
  • Hold kryssing av gulv på et minimum
  • Legg reservekabel ved de viktigste punktene

Stativer, monitorer og blikkretning

Da kablene lå riktig, kom stativene. Vi justerte høyden slik at kameraet stod i øyehøyde med den som satt ved bordet, og lærte å sjekke at stativet var i vater før vi festet noe på det. Ingrid oppdaget raskt at små feil i oppstillingen ga skjeve bilder som ikke lot seg rette opp i etterkant, bare i sendingen.

Monitorene var neste steg. Hun plasserte dem i kontrollrommet slik at hun kunne se alle kamerabildene samtidig uten å vri hodet, og én større skjerm for det som faktisk gikk ut. Vi pratet om blikkretning også: programlederen må vite hvilket kamera som er aktivt, og et lite lys på kameraet løser mye. Slike detaljer kommer ikke fra en brosjyre, men fra å gjøre det selv.

Kontrollrommet tar form

Kontrollrommet var det Ingrid fryktet mest, med alle knappene og skjermene. Vi tok det i små bit. Først koblet hun bildekildene til bildemikseren og sjekket at hvert kamera dukket opp på riktig inngang. Så testet hun lydsignalet fra mikrofonene helt til høyttalerne, og lyttet etter støy og brum som ofte skyldes dårlig jording.

Underveis lærte hun å teste i rekkefølge: signal inn, signal gjennom, signal ut. Når noe feilet, visste hun hvor hun skulle lete, fordi hun selv hadde lagt hver del av kjeden. Det er den store forskjellen på å få et ferdig oppsett servert og å bygge det selv. Hun rolig sa at det første prøvebildet på hovedskjermen var øyeblikket hun begynte å tro på prosjektet.

  • Test signalet i rekkefølge fra kilde til utgang
  • Lytt etter brum før du går i sending
  • Skriv ned inngangsnummer på hver kilde

Prøvesendingen

Siste kveld gjennomførte Ingrid en kort prøvesending med to medkursdeltakere foran kameraene. Hun styrte oppsettet selv, fra kablene til bildemikseren, mens jeg stod bak og holdt tungen i munnen. Det gikk ikke feilfritt. Et mikrofonnivå var for lavt, og et kamera stod en tanke for høyt, men hun fant begge feilene selv og rettet dem uten hjelp.

Det var det jeg hadde håpet på. Målet med kurset er ikke at ingenting går galt, men at deltakeren kjenner studioet godt nok til å finne feilen raskt. Ingrid gikk hjem med en skisse av eget oppsett, tilpasset det lille lokalet nettavisen hennes disponerer, og en tydelig liste over hva hun trenger å skaffe først.

Ingrids historie viser hva som skjer når man lærer et studio ved å bygge det, ikke bare se på det. Fra kabler og stativer til monitorer og kontrollrom ble hvert ledd hennes eget. Har du et tomt rom og en idé, er rekkefølgen den samme: tegn rommet, legg kablene, løft stativene, og test alt fra kilde til utgang.

Om forfatteren

Henrik Solberg

Hovedinstruktør, kamera og regi

Henrik har jobbet med live-sendinger i over femten år og leder kursets praktiske øvelser i kamera og regi.